Menu

Kano – for rolige farvann

En kano er en liten båt som er smal, åpen til elementene, og har nesten flat bunn. Vanligvis har den spiss stavn både foran og bak. Navnet kommer visstnok fra et ord som ble brukt av indianere, da spanjolene først kom til Amerika. Karakteristisk for kanoen, til forskjell fra kajakken, er at den padles med én åre. I motsetning til roing bruker man å sitte fremover-vendt, når man padler kano. Noen kanoer bruker også seil.

Fra gammelt av ble kanoused-tlC8KhNJR0CA2xdomLfx_DSC_0358-2-copyer hulet ut av tømmerstokker og stammer, og slike fartøy ble bruker over store deler av kloden. Det har i følge historikere og arkeologer vært svært vanlig med utrigger-kanoer i noen verdensdeler, kanskje særlig i Stillehavet og Det karibiske hav. I Nord-Amerika ble kanoene typisk lagd av planker som ble trukket med bark (i motsetning til kajakker, som vanligvis ble trukket med skinn). Før ble bjørkenever sett som det beste materialet for å trekke kanoer med, men i dag brukes som regel aluminium eller plast.

Kanoen drives fram av et seil eller den padles av en eller flere personer som sitter framover-vendt og bruker enkeltblada padleårer. De eldste kanoene var trolig stokkebåter, uthulte trestammer, en båttype som har vært i bruk over store deler av verden.

Egenskapene til en kano varierer mye med størrelsen og materialet som er brukt. Man snakker gjerne om lengden på båten, men det som egentlig er avgjørende er lengden på kjølen og hvordan denne forholder seg til volumet til kanoen. Når lengden øker, relativt til volumet, kan kanoen padles raskere – innenfor rimelighetens grenser, båten kan jo også bli så lang og smal at den blir vanskelig å manøvrere. Den vanligste lengden som brukes som et kompromiss mellom fart og smidighet, er 17 fot, eller ca. 5 meter. Den som mangler erfaring kan gjerne begynne med en litt kortere båt.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *